Offentlig sektor | begrepsbruk og definisjoner

Begrepsbruk og definisjoner

I media og i sin alminnelighet er det ofte vist til offentlig sektor som om det var et entydig begrep. ENS 1995 (Det europeiske nasjonalregnskapssystemet) gir en definisjon av offentlig forvalting, og skiller også mellom offentlig og privat eie og drift. Offentlig sektor defineres normalt[2] ved å gruppere offentlige finansielle foretak og offentlige ikke-finansielle foretak sammen med offentlig forvaltningssektor. Hver av disse undersektorene kan igjen deles inn i offentlige eide foretak og offentlig forretningsdrift, som igjen kan deles inn i henholdsvis statlig og kommunalt eide foretak eller forretningsdrift som vist i figuren nedenfor.[3]

Offentlig sektor i Norge

Offentlig forvaltning

Myndighet og roller

Den offentlige forvaltningen ivaretar fellesoppgaver både på nasjonalt, lokalt og internasjonalt nivå. En viktig oppgave er myndighetsrollen. Den utøves gjennom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Forvaltningen ivaretar også fellesoppgaver knyttet til landets sikkerhet og interesser gjennom forsvaret og utenrikspolitikk.

Tjenesteyting

Offentlig forvaltning yter tjenester til brukerne, gratis eller til lave priser. Omfattende tjenesteyting leveres innen helse, pleie- og omsorg og utdanning. I tillegg har offentlig forvaltning ansvar for infrastruktur som veier, jernbane, flyplasser og havner. Finansieringen skjer hovedsakelig gjennom de skatter og avgifter som personer og bedrifter betaler.

Omfordeling

Offentlig forvaltning omfordeler inntekt blant annet gjennom skattesystemet. Forvaltningen yter støtte gjennom sosial- og trygdeordningene. Eksempler på dette er arbeidsledighetstrygd, sykepenger og pensjoner.

Økonomisk politikk

Regjeringen har ansvaret for å følge opp den politikk Stortinget vedtar. Statsbudsjettet fastlegger finanspolitikken. En annen del av den økonomiske politikken er pengepolitikken som Norges Bank har ansvaret for, blant annet ved å fastsette den såkalte styringsrenten.

Stat og kommune – finansiering

De viktigste kildene til finansiering av offentlig forvaltning er skatter og avgifter. Staten utformer skatteopplegget for stat og kommune samlet, og styrer gjennom overføringer via statsbudsjettet kommunenes inntekter. Kommunene kan i noen grad påvirke egne inntekter, bl.a. med eiendomsskatt og gebyrer på tjenester. Ansvaret for innkreving av skatter og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er tillagt de kommunale skatteoppkreverne.

Offentlig eide foretak

Et offentlig foretak må være under offentlig kontroll, det vil si at forvaltningen eier mer enn 50 prosent. Disse foretakene driver hovedsakelig produksjon, markedsføring og salg på et forretningsmessig grunnlag og deles inn i hovedgruppene ikke-finansielle og finansielle foretak. De ikke-finansielle foretakene omfatter store virksomheter som for eksempel Statoil, Telenor, Statkraft og Hafslund. Men de fleste i antall er de kommunalt eide foretakene. Kommunene eier blant annet virksomheter innen transport, eiendomsforvaltning, renovasjon, kraft- og vannforsyning. Kommunene eier også mange vernede bedrifter.

Offentlige finansielle foretak omfatter Norges Bank og statlige låneinstitusjoner som Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I tillegg kommer pensjonskasser, livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper og enkelte andre finansielle foretak som er eid og kontrollert av stat, kommuner og fylkeskommuner.[4]

Andre språk
العربية: قطاع عام
asturianu: Sector públicu
беларуская: Публічны сектар
български: Публичен сектор
English: Public sector
español: Sector público
فارسی: بخش دولتی
français: Secteur public
Bahasa Indonesia: Sektor publik
Livvinkarjala: Julgine ala
Nederlands: Publieke sector
日本語: 官業
português: Setor público
Simple English: Public sector
slovenščina: Javni sektor
српски / srpski: Јавни сектор
Türkçe: Kamu kurumu
українська: Державний сектор