Verdensarven

UNESCOs verdensarvkomitee sin logo

«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder (engelsk: UNESCO World Heritage Sites) er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden. Stedene, eksempelvis en skog, et fjell, en innsjø, en ørken, et monument, et bygg, et kompleks, eller en by, er utvalgt på grunn av sin spesielle kulturelle eller naturhistoriske betydning for menneskeheten. Stedene utgjør UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, en liste som vedlikeholdes av det internasjonale verdensarv programmet (World Heritage Programme) og forvaltes av UNESCOs verdensarvkomité (UNESCO World Heritage Committee), som også stiller krav om at verdensarvområder skal vernes.

For at et område skal regnes som del av verdensarven, må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden.

Programmet ble startet 16. november 1972, da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. 1073 steder er per november 2017 med på listen, hvorav 832 er kulturarvsteder, 206 naturarvsteder og 35 en blanding av de to kategoriene. [1] De er fordelt på 167 medlemsstater.

191 stater har sluttet seg til verdensarvkonvensjonen. [2] Statene som har sluttet seg til FNs konvensjon for verdensarven, og dermed forpliktet seg til å ivareta den kulturelle og naturlige verdensarven, kan nominere kandidater til verdensarvlisten. Det er altså ikke slik at verdensarvsteder utvelges av utenforstående og objektive eksperter, det er de respektive medlemsland som fremmer kandidatene de selv ønsker utpekt som del av verdensarven. Først etter en slik nominasjon søker UNESCO uttalelser fra uavhengige eksperter om kriteriene for verdensarvstatus er oppfylt, og endelig status avgjøres på en av UNESCOs årlige sesjoner.

Ifølge verdensarvkonvensjonen er medlemslandene forpliktet til å ivareta og beskytte verdensarvstedene. Det er et paradoks at verdensarvstatus, med den oppmerksomhet og økte turisme som følger, i noen tilfeller har gjort verdensarvstedene mer sårbare. Steder som er med på listen, kan under visse omstendigheter få midler fra Verdensarvfondet.

Verdensarvkonvensjonen

Verdensarvkonvensjonen (konvensjonen om beskyttelse av verdens kultur- og naturarv) er rammeverket for begrepet verdensarv, og har som formål å få land til å forplikte seg til å ivareta og beskytte steder av særlig stor kultur- eller naturmessig betydning gjennom å undertegne konvensjonen. Det første utkastet til denne konvensjonen ble presentert på FN-konferansen om menneskelig miljø i Stockholm i juni 1972 og ble vedtatt 16. november samme år av UNESCOs generalforsamling på deres 17. kongress i Paris.

Andre språk
norsk nynorsk: Verdsarv
svenska: Världsarv
Alemannisch: UNESCO-Welterbe
azərbaycanca: Ümumdünya irsi
беларуская (тарашкевіца)‎: Сусьветная спадчына ЮНЭСКО
Boarisch: UNESCO-Wödeabe
brezhoneg: Glad bedel
客家語/Hak-kâ-ngî: Sṳ-kie Vì-sán
한국어: 세계유산
hornjoserbsce: Swětowe herbstwo
Bahasa Indonesia: Situs Warisan Dunia UNESCO
қазақша: Әлемдік мұра
Kiswahili: Urithi wa Dunia
Lëtzebuergesch: Weltierfschaft
Bahasa Melayu: Tapak Warisan Dunia
монгол: Дэлхийн өв
Nederlands: Werelderfgoed
Nedersaksies: Wealdarfgoodlieste
日本語: 世界遺産
Plattdüütsch: List vun dat Weltarv
саха тыла: Аан дойду Утума
Simple English: World Heritage Site
српски / srpski: Светска баштина
srpskohrvatski / српскохрватски: Svjetska baština
Basa Sunda: Loka Warisan Dunya
татарча/tatarça: Бөтендөнья мирасы
Türkçe: Dünya Mirası
Tiếng Việt: Di sản thế giới
吴语: 世界遗产
粵語: 世界遺產
中文: 世界遗产