Svake verb

  • svake verb (også kalt linne verb) er den klart største av de tre hovedverbklassene i germanske språk. de er verb som i urgermansk fikk tillagt et dentalsuffiks (dvs. -d- eller -t-) ved bøying i fortid.[1]:291 i moderne norsk er dette de verba som danner fortidsform ved at eventuell infinitivsending fjernes og endinger som -(d)de, -te eller -a/-et blir lagt til. dette skiller dem fra sterke verb, som mangler slik preteritumsending[2] og heller danner fortidsform ved å skifte rotvokal.

    til tross for at vokalskifte i fortid først og fremst forbindes med sterke verb, oppviser også enkelte svake verb dette, eksempelvis talte av telle og smurte av smøre. dette kommer av omlyd i urnordisk/norrøn tid.[3]

    svake verb utgjør det store flertallet i alle germanske språk og er en både åpen og produktiv verbklasse, i motsetning til sterke verb, som i norsk inneholder omkring 200 verb, og preterito-presentiske verb, som i norsk teller omkring 10.[4]:480

  • hovedtrekk
  • i moderne germanske språk
  • språkhistorisk bakgrunn
  • se også
  • referanser

Svake verb (også kalt linne verb) er den klart største av de tre hovedverbklassene i germanske språk. De er verb som i urgermansk fikk tillagt et dentalsuffiks (dvs. -d- eller -t-) ved bøying i fortid.[1]:291 I moderne norsk er dette de verba som danner fortidsform ved at eventuell infinitivsending fjernes og endinger som -(d)de, -te eller -a/-et blir lagt til. Dette skiller dem fra sterke verb, som mangler slik preteritumsending[2] og heller danner fortidsform ved å skifte rotvokal.

Til tross for at vokalskifte i fortid først og fremst forbindes med sterke verb, oppviser også enkelte svake verb dette, eksempelvis talte av telle og smurte av smøre. Dette kommer av omlyd i urnordisk/norrøn tid.[3]

Svake verb utgjør det store flertallet i alle germanske språk og er en både åpen og produktiv verbklasse, i motsetning til sterke verb, som i norsk inneholder omkring 200 verb, og preterito-presentiske verb, som i norsk teller omkring 10.[4]:480

Andre språk