Kurfyrste

Kong Kristian IVs krone
Fyrstelige og adelige titler
Keiser og keiserinne
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne

Markgreve og markgrevinne

Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne

Borggreve og borggrevinne

Vicomte og vicomtesse

Baron og baronesse

Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Edler og edle
Herre og dame
De syv kurfyrster velger Henrik VII til romersk konge i 1308.
Keiser Karl IV forkynner den gyldne bulle, som fastla valgbestemmelsene for kurfyrstekollegiet.

Kurfyrste (tysk Kurfürst, av middelhøytysk kur, 'valg' og fürste 'fyrste', latin princeps elector imperii eller elector) var en tittel for de fyrster i det tysk-romerske rike som utgjorde kurfyrstekollegiet og fra slutten av 1200-tallet var de eneste som hadde stemmerett ved valget (middelhøytysk: kure, jf. norsk kåring) av romersk konge. Den som ble valgt til romersk konge ble tradisjonelt senere kronet til tysk-romersk keiser (frem til 1500-tallet av paven i Roma).

De syv kurfyrstene fungerte som elektorat fra 1273, da den første habsburgske keiseren Rudolf 1 ble valgt, og denne valgordningen ble offisielt forankret i den tyske riksforfatningen av 1356, kalt Den gyldne bulle. I denne «grunnloven» ble også kurfyrstenes rettslige immunitet innenfor sine respektive territorier fastslått. Gjennom valgordningen bidro kurfyrstene til å holde sentralmakten svekket ved å hindre arvelig keiserembete, og suvereniteten kurfyrstene oppnådde i 1356 gjorde at det tyske statsapparatet i stor grad utviklet seg innenfor disse riksfyrstedømmene fremfor hos keisermakten.

  • sammensetning av kurfyrstekollegiet
  • kilder

Sammensetning av kurfyrstekollegiet

Fra senmiddelalderen til 1600-tallet besto kurfyrstekollegiet av syv riksfyrster, tre geistlige og fire verdslige

I det 17. århundre ble kollegiet utvidet med

Riksdeputasjonshovedbeslutningen fra 1803 opphevet de geistlige kurene Köln og Trier samt den pfalziske kur, og overdro Mainz-kurverdigheten til det nye fyrstedømmet Regensburg-Aschaffenburg. Fire nye riksfyrster mottok kurverdigheten, men kunne ikke lenger utøve den etter det gamles rikets ende i 1806. Disse var:

Andre språk
norsk nynorsk: Kurfyrste
dansk: Kurfyrste
svenska: Kurfurste
íslenska: Kjörfursti
Afrikaans: Keurvors
Alemannisch: Kurfürst
العربية: أمير ناخب
беларуская: Курфюрст
български: Курфюрст
brezhoneg: Priñs-dilenner
čeština: Kurfiřt
Deutsch: Kurfürst
eesti: Kuurvürst
Esperanto: Princo-elektisto
français: Prince-électeur
한국어: 선제후
Հայերեն: Կուրֆյուրստ
hrvatski: Izborni knezovi
Bahasa Indonesia: Raja-pemilih
interlingua: Principe-elector
עברית: נסיך בוחר
latviešu: Kūrfirsts
Lëtzebuergesch: Kurfürst
lietuvių: Kurfiurstas
македонски: Курфирст
Nederlands: Keurvorst
日本語: 選帝侯
Pälzisch: Kurfürst
português: Príncipe-eleitor
română: Prinț elector
русский: Курфюрст
Seeltersk: Kurfürst
Simple English: Prince-elector
slovenčina: Kurfirst
slovenščina: Volilni knez
српски / srpski: Кнежеви-изборници
srpskohrvatski / српскохрватски: Izborni knez
татарча/tatarça: Курфүрст
Türkçe: Elektörlük
удмурт: Курфюрст
українська: Курфюрст
Tiếng Việt: Kurfürst
West-Vlams: Keurvorst
吴语: 选帝侯
中文: 选帝侯