Kinesisk

«Kinesisk» kan også referere til Kina og kinesere.
Kinesisk (汉语/漢語;中文)
Zhongwen

"Kinesisk (skrift)språk" (pinyin: zhōngwén) skrevet med kinesiske skrifttegn

Talt i:Folkerepublikken Kina, Republikken Kina, Singapore, Indonesia, Malaysia, Mongolia, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Afghanistan, Pakistan, Nepal, Bhutan,

India, Myanmar, Laos, Vietnam, Macao, Hongkong, Sør-Korea, Russland, Frankrike,

Rangering:1 (hvis regnet som ett språk)
Genetisk
klassifikasjon:
Sino-tibetansk

 Sinittisk
  Kinesisk

Offisiell status
Offisielt språk:Folkerepublikken Kina, Republikken Kina, Singapore
Regulerande organ:i Folkerepublikken Kina: ulike organ(på kinesisk)
Språkkoder
ISO 639-1zh
RFC 3066zh
ISO 639-2(B)chi
ISO 639-2(T)zho
SIL-
Merk: Ikke alle språkforskere regner kinesisk som ett språk. Se her for mer informasjon om denne begrepsforskjellen.

Kinesisk, eller han-kinesisk (汉语/漢語, 华语/華語, eller 中文; pinyin: hànyǔ, huáyǔ, eller zhōngwén, på norsk «Han-språk», «Hua-språk» eller «midtens talemål») er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien. Kinesisk domineres av talespråket mandarin, og «kinesisk» brukes gjerne metonymt som synonym for mandarin.[1] Språket skrives med kinesiske skrifttegn, kjent som hanzi (汉字 Hanzi, «han-skrift»). Om lag 20 % av verdens befolkning har kinesisk som morsmål (eller undervisningsspråk), og det er dermed det språket med flest morsmålsbrukere i verden, hvis man regner det som ett språk. Det normerte kinesiske språket (standard kinesisk) er det offisielle språket i Folkerepublikken Kina og Republikken Kina (Taiwan), i tillegg til å være ett av fire offisielle språk i Singapore, og ett av de seks offisielle språk i FN.

Avhengig av klassifiseringsmetode, er det mellom seks og tolv språkgrupper innenfor Kina. Generelt er dialektforskjellene relativt små i Nord-Kina, mens i sør er språkforskjellene ofte så store at de er gjensidig uforståelige. De største språkgruppene er mandarin (1 000 millioner), wu (90 millioner), kantonesisk (ca. 80 millioner), foruten ikke-kinesiske språk som mongolsk og tibetansk.[bør utdypes] Påvirkning fra skolesystemet og TV har ført til at nesten alle kinesere forstår Beijing-varianten av mandarin - som er å regne som «rikskinesisk» selv om de snakker sin lokale variant av kinesisk til daglig.

Skriftspråket har vært en samlende faktor i kinesisk historie. Etter om lag 1500 års bruk med mange varianter ble tegnene standardisert under Qín-dynastiet på 220-tallet f.Kr. Språket basert på skriftlig kinesisk ble kjent som «klassisk kinesisk» og ble i 2000 år brukt i embetsverk og litteratur. I likhet med latin i Europa fjernet talemålet seg mer og mer fra klassisk kinesisk slik at det krevde mange års trening å beherske dette kunstspråket. På 1900-tallet kom det i gang en reformbevegelse der en ønsket å samordne talemålet og skriftspråket. Et av resultatene av dette ble en språkreform på 1950-tallet. Da ble antallet strøk redusert i de fleste skrifttegn. De klassiske skifttegnene kalles i dag «tradisjonelle», og blir fortsatt brukt på Taiwan, i Hongkong og Macao og andre grupper kinesere utenfor Folkerepublikken, mens de forenklede overtok i Folkerepublikken, og etter hvert også i Malaysia og Singapore. (Internasjonale institusjoner som har kinesisk som offisielt arbeidsspråk, bruker det samme tegnsettet som det landet som representerer «Kina».)

En stor forskjell mellom kinesisk språk og de indoeuropeiske er at kineserne klarere skiller mellom skriftspråk (wén), og talespråk (). Dette skillet nedfeller seg i ordene for skrevne ord () og talte ord (huá).

En interessant forskjell er at mens norsk regnes som ett talespråk med flere varianter av skriftspråket, regnes kinesisk som mange forskjellige talespråk, men med ett felles skriftspråk.

Andre språk
norsk nynorsk: Kinesisk
svenska: Kinesiska
føroyskt: Kinesiskt mál
íslenska: Kínverska
Acèh: Bahsa Cina
Адыгэбзэ: Хъутеибзэ
Afrikaans: Chinees
አማርኛ: ቻይንኛ
العربية: لغة صينية
aragonés: Idioma chinés
অসমীয়া: চীনা ভাষা
asturianu: Idioma chinu
Avañe'ẽ: Chinañe'ẽ
azərbaycanca: Çin dili
تۆرکجه: چین دیلی
বাংলা: চীনা ভাষা
Bân-lâm-gú: Hàn-gí
Basa Banyumasan: Basa Cina
башҡортса: Ҡытай теле
беларуская: Кітайская мова
беларуская (тарашкевіца)‎: Кітайская мова
भोजपुरी: चीनी भाषा
Bikol Central: Tataramon na Intsik
български: Китайски език
Boarisch: Kinäsisch
བོད་ཡིག: རྒྱ་སྐད།
bosanski: Kineski jezik
brezhoneg: Yezhoù sinaek
буряад: Хитад хэлэн
Чӑвашла: Китай чĕлхи
Cebuano: Inintsik
čeština: Čínština
Cymraeg: Tsieineeg
davvisámegiella: Kiinnágiella
ދިވެހިބަސް: ސީނީ
dolnoserbski: Chinšćina
eesti: Hiina keel
español: Idioma chino
Esperanto: Ĉina lingvaro
estremeñu: Luenga china
euskara: Txinera
Fiji Hindi: Chinese bhasa
Frysk: Sineesk
Gaeilge: An tSínis
Gàidhlig: Sìonais
贛語: 漢語
ગુજરાતી: ચાઇનીઝ ભાષા
客家語/Hak-kâ-ngî: Hon-ngî
хальмг: Китдин келн
한국어: 중국어
Hausa: Sinanci
հայերեն: Չինարեն
Արեւմտահայերէն: Չինարէն
हिन्दी: चीनी भाषा
hornjoserbsce: Chinšćina
hrvatski: Kineski jezik
Bahasa Indonesia: Bahasa Tionghoa
isiZulu: IsiShayina
italiano: Lingua cinese
Jawa: Basa Cina
ಕನ್ನಡ: ಚೀನಿ ಭಾಷೆ
ქართული: ჩინური ენა
қазақша: Қытай тілі
kernowek: Chinek
Kinyarwanda: Gishinwa
Kiswahili: Kichina
Kongo: Kisinwá
Кыргызча: Кытай тили
لۊری شومالی: زڤون چینی
лезги: Китай чIал
lietuvių: Kinų kalba
Limburgs: Chinees
lingála: Lisinwa
Lingua Franca Nova: Linguas xines
Livvinkarjala: Kitain kieli
la .lojban.: jugbau
lumbaart: Lengua cinesa
magyar: Kínai nyelv
मैथिली: चीनी भाषा
македонски: Кинески јазик
Malagasy: Fiteny sinoa
മലയാളം: ചൈനീസ് ഭാഷ
मराठी: चिनी भाषा
მარგალური: ჩინური ნინა
مصرى: لغه صينى
مازِرونی: چینی زوونون
Bahasa Melayu: Bahasa Cina
Minangkabau: Bahaso Cino
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Háng-ngṳ̄
Mirandés: Lhéngua chinesa
монгол: Хятад хэл
မြန်မာဘာသာ: တရုတ်ဘာသာစကား
Nāhuatl: Chinatlahtolli
Dorerin Naoero: Dorerit Tsiene
Nederlands: Chinese talen
नेपाल भाषा: चिनिया भाषा
日本語: 中国語
нохчийн: Цийн мотт
Novial: Chinum
occitan: Chinés
Oromoo: Chaayiniffa
oʻzbekcha/ўзбекча: Xitoy tili
ਪੰਜਾਬੀ: ਚੀਨੀ ਭਾਸ਼ਾ
پنجابی: چینی
ភាសាខ្មែរ: ភាសាចិន
Picard: Chinoés
Plattdüütsch: Chineesche Spraak
português: Língua chinesa
Qaraqalpaqsha: Qıtay tili
qırımtatarca: Çin tili
reo tahiti: Reo Tinitō
română: Limba chineză
Runa Simi: Chun simi
русиньскый: Кітайскый язык
саха тыла: Кытай тыла
Gagana Samoa: Fa'asaina
संस्कृतम्: चीनी भाषा
Sängö: Shinuäa
Sesotho: Se-china
Sesotho sa Leboa: Setšhaena
sicilianu: Lingua cinisa
Simple English: Chinese language
slovenčina: Čínština
slovenščina: Kitajščina
словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ: Срѣдиньскъ ѩꙁꙑкъ
ślůnski: Chińskŏ gŏdka
српски / srpski: Кинески језик
srpskohrvatski / српскохрватски: Kineski jezik
Tagalog: Wikang Tsino
தமிழ்: சீன மொழி
татарча/tatarça: Кытай теле
తెలుగు: చైనీస్ భాష
ትግርኛ: ቻይንኛ
тоҷикӣ: Забони чинӣ
Tsetsêhestâhese: Chinese
Türkçe: Çince
Türkmençe: Hytaý dili
Twi: Chinese
українська: Китайська мова
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: خەنزۇ تىلى
Vahcuengh: Vahgun
vepsän kel’: Kitajan kel'
Tiếng Việt: Tiếng Trung Quốc
Volapük: Tsyinänapük
Võro: Hiina kiil
文言: 漢語
吴语: 漢語
ייִדיש: כינעזיש
粵語: 唐文
žemaitėška: Kėnu kalba
中文: 汉语