De franske religionskrigene

De franske religionskrigene
Konflikt: Religionskrigene
Francois Dubois 001.jpg
Avbildning av Bartolomeusnatten by François Dubois.
DatoMars 1562 – April 1598
StedFrankrike
ResultatVåpenhvile.

Ediktet i Nantes gir hugenottene rettigheter i noen området;

Paris og andre territorier erklært permanent katolske. Frankrikes fiender lykkes ikke i å svekke Frankrike og ta territorier.
Stridende parter
Protestanter:
Flag of England.svgKongeriket England
Croix huguenote.svg Hugenottene
PolitiqueneKatolikkene:
Emblem of the Papacy SE.svg Den katolske liga
Habsburg Spania
Kommandanter og ledere
Croix huguenote.svg Prinsene av Condé
Flag of England.svgElisabeth I
Pavillon royal de la France.svg Catherine de Médici
Pavillon royal de la France.svgKarl IX
Pavillon royal de la France.svgHenrik III
Pavillon royal de la France.svgHenrik IV
Emblem of the Papacy SE.svg Huset Guise

Flag of Cross of Burgundy.svgFilip II
Emblem of the Papacy SE.svg Sixtus V

Savoie flag.svgKarl Emanuel I av Savoia

De franske religionskrigene (1562-1598), tidvis også omtalt som Hugenottkrigene, betegner perioden med sivil uro og militæroperasjoner, hovedsakelig utkjempet mellom de franske katolikkene og de protestantiske hugenottene. Konflikten involverte konflikter mellom de franske aristokratiene, som Huset Bourbon og Huset Guise (hertugdømmet Lothringen), og begge sider mottok bistand fra utenlandske kilder.

Det nøyaktige antallet med kriger og deres respektive datoer er emne for fortsatt akademisk debatt mellom historikerne; en del hevder at ediktet i Nantes endte krigen,[1] skjønt en gjenoppstandelse av opprørsk aktivitet fulgte denne, og har fått andre historikere til å hevde at fredsavtalen i Alès[2] innebar den egentlige slutt på krigen. Det er imidlertid enighet om at massakren i Vassy i 1562 utløste religionskrigen,[3] og at ediktet i Nantes i det minste avsluttet denne rekke av konflikter. I løpet av denne tiden ble komplekse diplomatiske forhandlinger og fredsavtaler fulgt av nye konflikter og maktkamper.

Bortimot 20 000 hugenotter, rundt regnet, ble drept i Frankrike[4] I tillegg kom de som ble fordrevet i landflyktighet og de som greide å rømme landet i tide. Ved ediktet i Nantes ble hugenottene igjen gitt borgerlige rettigheter og religionsfrihet, men det avsluttet ikke fiendtligheten og hatet mot dem. Krigene svekket monarkiets autoritet, som allerede var blitt skrøpelig under styret til Frans II og deretter med Karl IX, skjønt kongedømmet ble forsterket igjen under Henrik IV.[5]

Andre språk
한국어: 위그노 전쟁
Bahasa Indonesia: Perang Agama Perancis
Nederlands: Hugenotenoorlogen
Simple English: French Wars of Religion
slovenščina: Francoske verske vojne
српски / srpski: Хугенотски ратови
srpskohrvatski / српскохрватски: Hugenotski ratovi
Lingua Franca Nova: Geras de relijio (Frans)